Lukk

03.04.2019

Mobilteknologi bør brukes enda mer på sykehusene

Smarttelefoner til nytte eller besvær på norske sykehus? Historien fra Oslo Universitetssykehus (OUS) om ureglementert bruk av kamera på mobiltelefonen er beklagelig, fordi smarttelefoner og apper kan faktisk revolusjonere kvalitet og effektivitet på sykehusene. Behovet for økt effektivitet ble for eksempel godt illustrert i Dagens Næringsliv nylig.

Helse Istock 924090614

Skrevet av Åge Sveum, bransjeansvarlig for helsesektoren i Techstep

God pasientopplevelse
I løpet av kort tid skal Helse Sør-Øst kutte antall fasttelefoner fra 80.000 til 20.000. Mye av dette blir erstattet av mobiltelefoner, levert av min arbeidsgiver. Vi skal ikke kimse av fordelene de oppnår ved å skrote gamle telefonsentraler, men de største mulighetene ligger utenfor den avtalte leveransen og foran oss.

Hva er det som skjer og – ikke minst – kan skje? Jo, vi har allerede fått rimelig, lett tilgjengelig og brukervennlig forbrukerelektronikk som har utviklet seg svært raskt og åpnet muligheter vi ikke kunne forutse for ti år siden. Før var det en selvfølge å velge spesialisert hardware i helsesektoren. I dag er dette snudd på hodet av smarttelefoner og nettbrett med stadig bedre funksjoner og tilknyttet programvare. Og for å låne Winston Churchills ord, sannsynligvis har vi kun sett slutten på begynnelsen av hva som vil komme.

Vi ser allerede noe av fortsettelsen i USA og private sykehus i Norge. Jeg har selv sett hvordan smarttelefoner, nettbrett og smartklokker tas i bruk av leger og sykepleiere for å kutte såkalt gangtid, forbedre kvalitet og gjøre pasientopplevelsen bedre. Alt sammen ting som gjør at klinisk personell får mye mer tid til å være nettopp leger og sykepleiere, på bekostning av tid i telefon, foran skjerm eller løpende til kontoret.

Lovverket saboterer
I dag står dessverre lovverket i veien for innovasjon og bedre kvalitet. Et banalt eksempel er kravet til at klinisk personell ikke kan bruke smartklokker fordi man skal være naken fra albuen til fingertuppene. Igjen og igjen blokkerer lovverket for at digitalisering kan føre til virkelige effektiviseringsgevinster, fordi man i praksis fortsatt må gjøre det manuelle arbeidet i tillegg.

Sykehusene har oppnådd betydelig større gevinster gjennom digitalisering i den delen av støtteapparatet som ikke er underlagt like strengt lovverk. For eksempel har bruk av iPader for rengjøringspersonalet på OUS gjort at rom nå blir mye raskere klare for bruk, ettersom arealenes status blir umiddelbart oppdatert – til forskjell for da de gikk rundt med laminerte plansjer som måtte bringes tilbake til renholdsansvarlig.

Fordeler ved forbrukerelektronikk
Ikke for å snakke nedsettende om for eksempel Ascoms bærbare terminaler som brukes av klinisk personell på norske sykehus, men jeg våger påstanden at de aldri vil kunne holde tritt med innovasjonen, funksjonaliteten, sikkerheten og brukervennligheten til smarttelefoner og nettbrett og de tilhørende appene. Blant konsekvensene når forbrukerelektronikken ligger så langt foran er at det oppstår såkalt «shadow IT», når sykepleiere og leger tar i bruk kamera og apper på smarttelefonen helt utenfor sykehusets kontroll.

Når det skal gjøres et offentlig innkjøp konkurrerer tilbyderne om hvem som har den beste kombinasjonen av kvalitet og pris der og da. Dersom valget ender på bransjespesifikke og smale produkter tilpasset et krevende lovverk på området, kan innkjøper i praksis aldri kreve eller forvente at innovasjonstakten vil gå like fort som innen forbrukerelektronikk.

Hva er det eksakt sykehusene kan oppnå ved å velge forbrukerelektronikk i stedet for mer proprietær og spesialtilpasset sykehusteknologi? Jeg mener at førstnevnte har følgende klare fordeler som sistnevnte per definisjon aldri kan hamle opp med:

  • Smarttelefoner og nettbrett vil raskt og rimelig kunne byttes ut og/eller tilpasses siste nye mobile nettverksteknologi.
  • Det foregår til enhver tid en rivende utvikling og konkurranse innenfor programvaren som kjøres på smarttelefoner og nettbrett.
  • Stadig nye sensorer bygges inn i forbrukerprodukter, for eksempel ble EKG-målere introdusert i Apple Watch i 2018.
  • Appene kommuniserer direkte og svært godt med (skybaserte) nye generasjoner støttesystemer og operativsystemer.
  • Både innen maskinvare og programvare for smarttelefoner og nettbrett er det sterk konkurranse om å løse nye utfordringer innen sikkerhet og personvern.
  • Dagens kliniske personell har «svart belte» i bruk av smarttelefoner og nettbrett allerede før de begynner i jobben, og bildet forsterkes etter hvert som nye generasjoner leger og sykepleiere kommer i jobb.

Heldigvis er regler enkle å endre dersom det finnes vilje. Spørsmålet er om Helse-Norge tar grep før eller senere – når private og internasjonale sykehus har fått enda flere års forsprang. Som skattebetaler og potensiell pasient vet jeg hva jeg vil anbefale, men så er jeg ikke helt uhildet heller.

Kontakt oss


Siste saker

Se alle saker